Politisk stormvarsel

Politisk stormvarsel

Om bloggen

Denne bloggen er ei forlenging av politikksida mi på www.framilyset.com

Namnet på bloggen er meint å gi eit hint om at det støtt skjer ting i internasjonal politikk som kan få stygge konsekvensar også for norske arbeidsplassar...

I 2013 og 2014 særleg forhandlingane om ein frihandelsavtale TISA som Noreg er med på trass i at det skjer utanfor WTO.

(Kommentarar til innlegga kan skrivast ved å trykke på "Comments" under innlegga.)

TiSA - eit ekko av MAI-avtalen

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Fri, August 28, 2015 16:06:06
Dei ultraliberalistiske investorvernavtalane TiSA ogTTIP, er dagsaktuelle og farlege kloningar av ein tilsvarande avtale som vart stansa med nød og neppe i 1998.. For dei som har lest litt om TiSA i det siste, vil det truleg vere rart å sjå kor aktuelt dette innlegget mitt frå februar 1998 er. Det stod i Sunnmørsposten den gongen:

MAI - eit troll som ikkje toler lys?

«Få canadiarar har høyrt om «Multilateral Avtale for Investeringar» (MAI). Og likevel vil avtalen dersom den blir inngått, føre til ei enorm styrking av dei multinasjonale storselskapa sine rettar på bekosting av oss vanleg dødelege..... Dersom det skal bli igjen noko som liknar på demokrati her i Canada, må noko gjerast for å hindre at vi underkastar oss dette storbuisness-tyraniet»....

Kva i alle dagar har dette sitatet frå den politiske kommentatoren H.Beyer i den canadiske avisa Sterling News Service å gjere i eit lesarinnlegg i ei norsk avis??

Ganske enkelt fordi den avtalen det er snakk om, gjeld oss nordmenn like mykje som folk i Canada! Norge er, som Canada, med i den 29 land store OECD-organisasjonen, der det sidan 1995 har vore arbeidd med utkast til ein avtale som risikerer å blir sterkare lut enn eit EU-medlemsskap ville vere. Avtalen blir omtala slik på ei av dei mange internetsidene som er å finne om den:

«MAI-avtalen er konstruert for å lette flytting av kapital, både pengar og produksjonsutstyr - over internasjonale grenser, ved å redusere den makta regjeringar har til avgrense og regulere utanlandske investeringar.»

Det er utruleg at ein slik avtale kan vere under oppsigling uten at det skaper meir røre her i Norge så kort tid etter ei EU-avstemming som faktisk i tillegg ga eit nei-fleirtal....

For å vise kor vidtfemnande avtalen tek mål av seg til å verte, kan det nemnast at Norge i eit avtaleutkast frå mai 97, har sett seg nøydd til å be om at det i avtaleteksten kjem inn «stadfesting av den sjølvstendige råderetten, innanfor nasjonal lovgiving, som nasjonalstatane har over naturressursane»....

Dersom ein slik reservasjon ikkje kjem med i avtaleteksten, vil altså storselskapa ha fritt fram, noko som heilt tydeleg er hovedformålet frå initiativtakarane si side...

«MAI-avtaleutkastet er basert på den nordamerikanske frihandelsavtalen, NAFTA, men MAI er ei forsterka utgave av NAFTA, og vil i tillegg vere verdsomspennande»

Kva er så det gale med at storbuisnessen får det som den vil? Vi fekk eit eksempel på det i eit svenskprodusert program som gjekk på NRK1 i januar. Programmet viste korleis storkonsernet Hennes og Mauritz si enorme inntjening blir gjort på ryggen til slavearbeidarar i Asia. Kvinna som arbeidde tolvtimars dag sju dagar i veka for å sy «røvarkjøpklær» til meg og deg, er likevel «ikkje produktiv nok» til å fortjene eit anstendig liv slik systemet virkar no...

Dette direkte sambandet mellom liding og luksus, som dei globale storkonserna er ekspertar på å etablere og å utnytte, er det ein del som synest er grotesk. Ein del prøver også å påvirke galskapen. «End corporate rule» (Få slutt på storselskapa sitt herredøme), er ein organisasjon som er aktiv på internet... Det er ikkje minst slike som no altså slår alarm mot denne multilaterale investeringsavtalen (MAI).

Men ikkje berre «slike»: Eit samarbeidsorgan for guvernørar i veststatane i USA, Western Governors Association, ser også at MAI-avtalen ikkje berre vil få positive effektar:

Rett nok vil den «skaffe stabilitet og berede grunnen for USA-baserte investorar, men på same tid vil den gripe inn i suvereniteten til statsregjeringane»...

Det dei her er uroa for, er at avtalen sterkt vil avgrense ulike økonomiske stimuleringstiltak som no er med på å ivareta til dømes lokalt næringsliv og miljøpolitiske forhold... Og dette vil altså like mykje gjelde her til lands...

Sjølv om Canada alt er med i frihandelsorganisasjonen NAFTA, har dei første avtaleutkasta til MAI ført til politisk røre. Den canadiske regjeringa såg seg i november 1997, nøydd til å halde ei offentleg høyring om MAI. Resultatet er truleg at Canada vil kreve å få med ei rekke unnatak i avtaleteksten.

Kvar er så den politiske handteringa av denne avtalen her i Norge???

Spør kven du vil av leiarane av dei «små og mellomstore bedriftene» her til lands om dei har vore i Paris og talt si sak for OECD-diplomatane som skriv avtaleteksten... Lobby-aktiviteten til storkonserna er det i alle fall lett å lese igjen i avtaleutkasta hittil.....

Heile denne historia ville eg knapt trudd på sjølv, hadde det ikkje vore for at eg kan gå inn på massevis av internet-sider og få det bekrefta.

Odd Tarberg

Ålesund, 05.02.98.



  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post15

TiSA svar frå Sanner til Karin Andersen (SV)

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Wed, August 19, 2015 19:29:23

Kommentarar til Svar frå Jan Tore Sanner på Karin Andersens (SV) sitt spørsmål om TiSA og kommunene, MED MINE KOMMENTARAR i utheva skrift...

Jan Tore Sanner: Handel er en av de sterkeste drivkreftene for økonomisk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasser og varig økonomisk velstand over hele verden. Norge har en liten og åpen økonomi. Ved å delta i det internasjonale varebyttet har vi klart å oppnå et høyere velstandsnivå enn vi ville klart alene. Sjølvsagt.

I Sundvollen-erklæringen ligger en klar ambisjon om at Regjeringen vil arbeide for friere handel og at vi vil føre en offensiv handelspolitikk som vektlegger Norges interesser. Ein offensiv handelspolitikk vil tene det sterke konserna, og vere ein trussel mot dei mindre konkurransedyktige. Det er ting som tyder på at konkurransen internasjonalt er hard nok som den er. Dette gjør vi blant annet gjennom handelspolitisk samarbeid med våre nærmeste naboer, inkludert EU, og i handelsavtalearbeidet gjennom EFTA. Spørsmål knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning vektlegges i forhandlingene. EFTA-statene ble i 2010 enige om et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som skal fremlegges i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. Kapitlet omfatter temaene miljø og arbeidstakerrettigheter og er ment å skape en arena for å ta opp problemstillinger knyttet til handel og bærekraftig utvikling mellom partene. Kapitlet fastslår at partene skal etterleve grunnleggende prinsipper i henhold til sine internasjonale forpliktelser på dette området. Naturleg, men truleg i strid med ein ”offensiv” handelspolitikk...

TISA-forhandlingene (Trade in services) er viktige for Norge. Vil evt bli viktig på godt OG VONDT. Internasjonal handel med tjenester har en økende betydning for sysselsetting og verdiskaping, særlig innenfor skipsfart og maritime tjenester, energi-klyngen, sjøforsikring, og telekom. Norge har en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling. Opnare marknader for utenlandske tenesteleverandørar inn på den norske marknaden, vil vere ein trussel mot mange norske bedrifter. Dette er grunnlaget for de norske hovedposisjonene i alle våre tjenesteforhandlinger, enten det er WTO, TISA eller EFTA frihandelsavtaler. Dagens 52 TISA-deltakere representerer ca. 70 prosent av verdens tjenestemarked, som er beregnet til 4 000 milliarder dollar.

TISA truer ikke offentlige tjenester og velferdstilbud. Tvertimot vil en vellykket TISA-avtale sikre norsk næringsliv avgjørende markedsadgang for tjenesteeksport innenfor viktige sektorer. Nok ein gong snakkar Sanner om tenesteeksport, ikkje tenesteIMPORT i konkurranse med norske bedrifter. Dette vil igjen legge grunnlaget for å styrke norsk verdiskaping og finansiere viktige offentlige tjenester nettopp innenfor områdene skole og helse.

TISA pålegger ikke privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller kommunalt nivå. Denne påstanden er problematisert gjennom den informasjonen vi har om at ”offentlege tenester” er svært snevert definert i TiSA-samanheng: Der private aktørar alt bidrar i større eller mindre grad, ser ikkje ut til å gå under begrepet ”offentlege tenester”.

TISA regulerer ikke privatisering, og Regjeringens posisjoner er basert på at f.eks. såkalt «rekommunalisering» kan gjøres i samme grad som Norges eksisterende WTO-forpliktelser åpner for.

Norge har ikke tilbudt å åpne markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning, sosiale velferdstjenester eller andre tjenestesektorer der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom. Det er ingenting som tilsier at slike tilbud blir aktuelt i TISA-forhandlingene. Igjen er det vanskeleg å feste lit til desse to avsnitta om privatisering, fordi heile grunnprinsippet for TiSA er nettopp at mest mogleg skal privatiserast og konkurranseutsettast, og der det motsette blir sett på som midlertidige(? - ref skralleklausulen) unnatak som det spesielt må takast reservasjonar for.

Regjeringen følger forhandlingene om en transatlantisk handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP) nøye og har fått utarbeidet en rapport som ser på mulige virkninger for Norge av en slik avtale. Vi ser både muligheter og utfordringer, men jeg vil understreke at rapporten er kommet i en tidlig fase av forhandlingene mellom EU og USA og at det på mange områder er vanskelig å vurdere hva utfallet vil bli. Vi registrerer at både EU og USA legger vekt på at TTIP ikke skal føre til lavere beskyttelsesnivåer for arbeidstakere eller for helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen har ikke tatt standpunkt til om det vil være aktuelt for Norge å be om eventuelle forhandlinger om en frihandelsavtale med USA.
Regjeringen har besluttet å igangsette eksterne utredninger av konsekvenser for Norge av TTIP. Det vil vere minst like naturleg at regjeringa straks får gjort ein uavhengig konsekvensanalyse av TiSA som vi faktisk er i forhandlingar om ..Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Finans¬departementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet om utarbeidelsen av mandater for de eksterne utredningene. Utredningene vil blant annet legge vekt på konsekvenser for norsk markedsadgang til USA for utvalgte sektorer, EØS-avtalen av et regulatorisk samarbeid mellom EU og USA, sjømatnæringens rammevilkår i EU og USA, herunder alternativer for å sikre markedsadgang for sjømat i EU og norsk landbrukspolitikk.

Nærings- og fiskeridepartementet har for tiden ute på høring et forslag til ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler). Modellavtalen er utformet for å ivareta statens legitime rett til å regulere, samtidig som at investorer sikres best mulig beskyttelse. Modellavtalen inneholder bestemmelser som vektlegger statens rett til å regulere ut fra legitime hensyn som helse, miljø og sikkerhet. Vi har også omfattende unntaks-bestemmelser som skal ivareta disse hensynene. Viser til Attac sitt høyringssvar som uttrykker stor skepsis til denne modellavtalen.

Regjeringen ønsker ikke å inngå avtaler som svekker Norges eller andre lands rett til å regulere; tvert i mot vektlegger vi denne retten sterkt. Då er det rart at regjeringa i det heile stiller seg postiv til TiSA-avtalen, som gjennom sine klausular nettopp svekker nasjonane sin rett til å regulere.. Formålet med å inngå investerings-avtaler er å beskytte norske investeringer i utlandet. Og det er tydelegvis det einaste regjeringa tar omsyn til... Avtalene bidrar til økonomisk utvikling ved at investorer våger å investere i en del land de ellers ville unngått. Denne påstanden er imøtegått frå andre hald, i tillegg til at det truleg er eit langt større problem at utanlandske storkonsern alt no klarer å forhandle seg til avtalar med fattige land som ofte fører til plyndring av naturressursar der ein altfor stor del av verdiskapinga og gevinsten går ut av landet. Viser til det arbeidet som mellom andre EITI, Extractive Industries Transparency Initiative, driv på dette området. Investerings¬avtaler sikrer at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land som har inngått slike avtaler. Å? Får vi kopiar av andre land sine avtalar som vi så kan samanlikne med?

Regjeringen vil etter høringsrunden ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler basert på modellavtalen, med eventuelle endringer som følge av innspill mottatt i høringsrunden.













  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post14

Meir om TISA

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Wed, July 23, 2014 10:37:57

Den siste tida har eg plassert så mange innlegg om TISA-forhandlingane på eit par nettsider (Nye meninger til Dagsavisen og Vårt land sin Verdidebatt) at det kanskje er like greit å linke vidare til dei, først som sist:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/oddtarberg/

og http://www.verdidebatt.no/oddtarberg/

I det siste har eg levert ein del stoff til Attac Norge om TISA. Sjå

attac.no og/eller tisa.no

Når eg likevel er inne så limer eg inn ein kommentar som ikkje ligg på nettet, men som står på trykk i Klassekampen idag den 23. juli.. Også om TISA, sjølvsagt...

UD feilinformerer om TISA-forhandlingane.

I sitt forsvar for at Norge er med i forhandlingane om ein ny frihandelsavtale for tenester TISA, kjem UD med fleire merkelege påstandar (Klassekampen 16.07). Mellom anna påstår UD at “privatisering og konkurranseutsetting av offentlege tjenester er ikke tema for forhandlingene”. Dersom UD skal ha dekning for den påstanden, må det garanterast at klausular av typen “Standstill- og Ratchet clause”, ikkje kjem på tale i ein avtale som Norge kan kome til å signere. Påstanden frå UD er oppsiktsvekkande fordi TISA blir kritisert nettopp for å legge opp til slike klausular som vil låse signaturlanda til stendig høgare grad av liberalisering/konkurranseutsetting. Den franske avisa Le Monde legg stor vekt på desse sterkt udemokratiske klausulane i TISA i sitt oppslag på nettet den 9. juli.

UD prøver elles å informere på ein måte som gir inntrykk av at Norge utelukkande har positive effektar å hente frå ein TISA-avtale: “Norge bidrar aktivt på de områdene der vi har særlige interesser, dvs skipsfart, telekommunikasjon, energi og forsikring.” UD nemner ingen ting om at Norge, for å oppnå fordelar på desse områda, må gi motytingar i form av lettare tilgong til den norske marknaden for utanlandske investorar. At dette skaper usikre rammevilkår for storparten av norsk næringsliv, er sjølvsagt ikkje tema i informasjonen frå UD. At desse forhandlingane er med på å undergrave WTO-systemet slik den danske avisa Information.dk mellom anna målber i eit stort oppslag den 10. juli, ser heller ikkje ut til å uroe UD.

Odd Tarberg

otarberg@mimer.no







  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post13

Diskutabel norsk deltaking i TiSA-forhandlingane.

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Fri, April 25, 2014 20:13:16

Norsk deltaking i TiSA-forhandlingane er ei stygg historie.


Regjeringa informerer om TTIP, men teier om TiSA-avtalen som Norge faktisk er med i forhandlingar om...

No i april kom regjeringa med ein rapport om korleis TTIP-forhandlingane om ein frihandelsavtale mellom EU og USA kan påvirke Norge. TTIP-avtalen kan avgjort verte konsekvenstung også for Norge, så denne rapporten var heilt på sin plass sjølv om Norge ikkje er med i forhandlingane.

Det som derimot blir meir og meir påfallande og underleg, er at regjeringa IKKJE finn det formålstenleg å informere skikkeleg hverken Stortinget eller opinionen elles om det faktum at Norge er direkte med i forhandlingarar om TiSA. TiSA, Trade in Services Agreement, er ein vidtrekkande frihandeslavtale for tenester, som i vel eit år no, har vore under forhandling, på ganske så anonymt vis, mellom eit femtitals land. Dei mest frihandelskåte landa USA har funne å alliere seg med...

Desse forhandlingane, utanfor WTO-systemet, har kome i gong parallelt med TTIP-forhandlingane etter initiativ av den USA-dominerte frihandeslobbyen, etter at desse interessene ikkje lenger heilt får viljen sin raskt nok innanfor WTO.

Det er heilt fantastisk at regjeringa prøver å gi inntrykk av at desse TiSA-forhandlingane er heilt i tråd med tradisjonell norsk WTO-politikk, og på den måten har oppnådd at ingen i stortingsmiljøet har reagert. Utanriksministeren gjentok nyleg at det internasjonale handelsregimet i WTO-regi er “fundamentet for regjeringens handelspolitikk”, vel vitande om at Norge no altså er inne i TiSA-forhandlingar som foregår utanfor WTO-systemet. Forhandlingar som er sterkt kritiserte nettopp for å undergrave WTO sin posisjon.

Det er rett og slett vanskeleg å forstå korleis Norge kan gå inn i slike forhandlingar uten ein grundig politisk diskusjon. Er det embetsmannsveldet i UD som har fått lov til å framstille dette som udiskutabel norsk politikk?

Eg har tidlegare påstått at Stortinget har blitt feilinformert av Regjeringa om kor viktig TiSA-avtalen faktisk er, og eg gjentek det gjerne: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread297043/

Når regjeringa no finn det på sin plass å informere om TTIP-forhandlingane, som Norge faktisk ikkje tek del i, men altså passar seg vel for å avsløre kor konsekvenstung TiSA-avtalen som vi er med i forhandlingar om, og som dekker ein marknad meir enn dobbelt så stor som EØS, kan bli, då prøver eg nok ein gong å rope eit slags varsko. Til liks med TTIP er TiSA på mange måtar ein stygg avtale: Den blir skulda for å vere udemokratisk, og irreversibelt proliberalistisk. At ein så politisk kontroversiell avtale ikkje skal debatterast offentleg og grundig, er berre heilt hårreisande.

ETTER AT EG PUBLISERTE INNLEGGET OVER HER, oppdaga eg at nettsida til Dagens Næringsliv den 24. april hadde med eit innlegg eg hadde sendt dit om same tema. Avisa hadde gitt det tittelen "Forhandlinger under radaren". Eg limer like godt inn her innlegget:

Oppsiktsvekkande norsk deltaking i frihandelsforhandlingar (TiSA) uten reell politisk klarering i Stortinget.

Frihandelsavtalen for tenester, TiSA (Trade in Services Agreement) er ledd i ein USA-styrt storoffensiv for meir internasjonal handelskonkurranse, der TTIP, Transatlantisk Trade and Investment Partnership mellom EU og USA, og TPP, Trans-Pacific Partnership for Stillehavsområdet, er dei to andre store avtalane det no parallelt blir forhandla om.

Desse avtalane blir det forhandla om utanfor WTO-systemet, fordi dei mest frihandelskåte landa ikkje får det fort nok som dei vil innanfor WTO.

Det oppsiktsvekkande i at Norge er med i TiSA-forhandlingane, som eit av eit femtitals land som kallar seg sjølve Really Good Friends of Services, er mellom anna nettopp at desse forhandlingane foregår utanfor WTO, og blir kritiserte for dermed å undergrave WTO som arena for eit internasjonalt handelsregime. Kor oppsiktsvekkande dette er, kjem tydeleg fram når Stortinget faktisk vart feilinformert med påstanden om at norsk deltaking i TiSA-forhandlingane er ”i tråd med regjeringens hovedprinsipp om at et globalt handelsregime forankret i WTO er fundamentet for regjeringens handelspolitikk". (Sitat frå Stortingsproposisjonen for Statsbudsjettet for 2014).

Det oppsiktsvekkande i norsk deltaking i TiSA-forhandlingane ligg sjølvsagt også i sjølve dimensjonane i det det her er snakk om. Det er mykje bråk frå tid til anna om enkelte EU-direktiv som EØS-avtalen pressar på oss. Med ein evt TiSA-avtale vil vi vere “bondefanga” i eit frikonkurransemarked for tenester som er meir enn dobbelt så stort som EØS. I tillegg til EU-landa og USA, er land som Australia, Canada, Chile, Hong Kong, Israel, Japan, Mexico, New Zealand, Pakistan, og altså Norge, med i denne gruppa av ”most willing” frihandelskåte land.

Dette skal det altså ikkje snakkast om? Dette finn altså ikkje Regjeringa grunn til å informere Stortinget skikkeleg om? ”Tystnaden” om TiSA er det grunn til å bli skremt av...

Odd Tarberg

Ålesund

otarberg@mimer.no







  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post12

TiSA sett frå USA

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Mon, April 07, 2014 10:14:13

Den amerikanske senatoren Elizabeth Warren seier her at finansnæringa med TiSA prøver å få til ting i det stille gjennom handelsavtalar som det ville vere uråd å få til "med lysa på" og med folk vitne til det...

http://www.ei-ie.org/en/news/news_details/2615

According to U.S. Democratic Senator Elizabeth Warren, there are “growing murmurs” about the financial industry’s efforts to “do quietly through trade agreements what they can’t get done in public view with the lights on and people watching.”

In letter published in May, Peter Allgeier, a former U.S. Trade Representative and now president of the Coalition of Services Industries , said that trade rules require that regulations are “least trade and investment distorting” and do not constitute a “disguised barrier to trade.”

Meanwhile, WTO members not participating in the TISA talks have criticized the initiative as undermining the multilateral approach of the WTO. Brazil, China, and India have been vocal opponents of TISA.



  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post11

Spørsmål til Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Thu, March 27, 2014 14:51:14

For å understreke alvoret i det TISA-forhandlingane handlar om, har eg i dag sendt fylgjande epost forhåpentlegvis til enkelte av dei "rette vedkomande":


Til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Norge har det siste året delteke aktivt i forhandlingar om ein omfattande frihandelsavtale for tenester, TISA, Trade in Services Agreement, mellom USA, EU, og ei rekke andre land, mellom dei altså Norge.

Også finansielle tenester er ein del av denne avtalen, og eventuelle reguleringar av denne sektoren vil dermed verte påvirka.

I Klassekampen torsdag 27. mars er det eit oppslag med Michael Tetzschner, der han som medlem i Kontroll- og konstitusjonskomitéen uroar seg “for personvern og infrastruktur når bankløsninger selges til kapitalfond i USA”, som det står i avisa.

Når Tetzschner kan finne grunn til slik uro alt no, før vi har underteikna den omtalte TISA-avtalen, då er det grunn til å stille spørsmål ved om komitéen har forsikra seg om at TISA-avtalen ikkje vil gjere dette forholdet endå verre enn i dag. Ikkje minst er det mange som hevdar at reguleringar av finanssektoren vil bli vesentleg vanskelegare innanfor ein eventuell TISA-avtale.

Er Kontroll- og konstitusjonskomitéen ein av høyringsinstansane i høve til kva Norge skal binde seg til i TISA-avtalen, eller vil komitéen forsikre seg på annan måte om at komitéen sitt arbeid på finansområdet ikkje blir vanskeleggjort gjennom ein slik avtale?

Ålesund, 27. mars 2014





  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post10

Eventyrleg ideologisk innavl bak frihandelsavtalane TTIP, TiSA osv..

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Wed, March 12, 2014 11:33:01

Tobakksgiganten Philip Morris saksøkte i 2011 Australia med krav om erstatning i milliardstorleik for tapt forteneste. Kvifor? Australia ville merke sigarettpakkane med helsefare. Dette ville Philip Morris ikkje ha noko av, og brukte ein frihandelsavtele mellom Hong Kong og Australia som juridisk brekkstang for å få erstatning. Til og med Norge vart i 2012 saksøkt av det same selskapet for dei norske tobakkslovene. Philip Morris vann ikkje fram i saka mot Norge fordi selskapet då ikkje ikkje hadde ein “god nok” frihandelsavtale på si side.

No, 2014, foregår det forhandlingar der Norge er med, om ein ny frihandelsavtale om tenester, TiSA, der kanskje ei tvisteløysingsordning vil gi industriselskap som Philip Morris langt sterkare kort på hand. Opplegget som frihandelsideologane og lobbyen for dei globale investorane prøver å få på plass, blir kalla ISDS, Investor-State-Dispute-Settlement. ISDS vil gi investorane eit ekstremt sterkt økonomisk vern, på bekostning av nasjonalt politisk handlingsrom for vern av miljø, helse, arbeidforhold osv.

Den politiske motsatsen til dette ville vere å kreve retten for alle arbeidstakarar som mister jobben til å saksøke staten for å få erstatning for tapt framtidig arbeidsforteneste.. Frihandelsentusiastane har ikkje akkurat dette på agendaen, det kan eg love!

Når pådrivarane av frihandelsavtalar av typen TiSA og TTIP kan få seg til å argumentere for eit så hårreisande udemokratisk investorvern som ISDS (som faktisk alt i dag ligg inne i fleire bilaterale avtalar mellom ulike land), då må det basere seg på ein ideologisk innavl i vide kretsar som gir seg dei mest utrulege utslag!

I fylgje eit program som er å sjå på denne linken: http://svenska.yle.fi/artikel/2014/03/10/spotlight-varldens-storsta-affar

kan det faktisk sjå ut til at EU sin handelskommissionær Karel de Gucht har fått litt kalde føter ”i sakens anledning”. Kanskje er ein opinion mot desse avtalane i ferd med å bygge seg opp?

Det er ein god idé å sjå på programmet på linken over her, og også sjå innom desse to linkane som presenterer kritikk spesielt av TTIP: http://ttippen.se og http://ttip2014.eu/home.html.

Dersom du ikkje tidlegare har vore innom stoff rundt TTIP eller TiSA, då er eg ubeskjeden nok til å tipse om denne: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread297752/

Det meste er også å finne på nettopp den bloggsida du no er inne på..:)





  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post9

TISA verre enn EØS

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Sun, February 23, 2014 20:41:38

Den 20. februar hadde eg fylgjande kommentar på trykk i Klassekampen

TISA verre enn EØS.

“KrF truer med EØS-veto”, står det å lese i Klassekampen den 19. februar. Partiet reagerer på eit EU-direktiv som vil nekte favorisering av ideelle velferdstilbydarar i høve til kommersielle aktørar når det offentlege kjøper inn velferdstenester. Etter mi meining er dette ein forståeleg reaksjon på at det politiske handlingsromet til nasjonale og lokale styresmakter blir så vingeklippa gjennom EØS.

Det som er underleg, er at KrF så langt ikkje har vist teikn på å reagere på at Noreg er med i forhandlingar, utanfor WTO, om ein frihandelsavtale for tenester, TISA, som vil gjere denne situasjonen vesentleg verre. (Sjå evt kritikk av TISA på www.varsel.framilyset.com). Det vil vere svært kjærkome om KrF og evt andre i stortingsmiljøet, ville gå ut offentleg med si haldning til dei norske TISA-forhandlingane.



  • Comments(0)//varsel.framilyset.com/#post8
Next »