Politisk stormvarsel

Politisk stormvarsel

Om bloggen

Denne bloggen er ei forlenging av politikksida mi på www.framilyset.com

Namnet på bloggen er meint å gi eit hint om at det støtt skjer ting i internasjonal politikk som kan få stygge konsekvensar også for norske arbeidsplassar...

I 2013 og 2014 særleg forhandlingane om ein frihandelsavtale TISA som Noreg er med på trass i at det skjer utanfor WTO.

(Kommentarar til innlegga kan skrivast ved å trykke på "Comments" under innlegga.)

TiSA svar frå Sanner til Karin Andersen (SV)

Farleg liberalismePosted by Odd Tarberg Wed, August 19, 2015 19:29:23

Kommentarar til Svar frå Jan Tore Sanner på Karin Andersens (SV) sitt spørsmål om TiSA og kommunene, MED MINE KOMMENTARAR i utheva skrift...

Jan Tore Sanner: Handel er en av de sterkeste drivkreftene for økonomisk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasser og varig økonomisk velstand over hele verden. Norge har en liten og åpen økonomi. Ved å delta i det internasjonale varebyttet har vi klart å oppnå et høyere velstandsnivå enn vi ville klart alene. Sjølvsagt.

I Sundvollen-erklæringen ligger en klar ambisjon om at Regjeringen vil arbeide for friere handel og at vi vil føre en offensiv handelspolitikk som vektlegger Norges interesser. Ein offensiv handelspolitikk vil tene det sterke konserna, og vere ein trussel mot dei mindre konkurransedyktige. Det er ting som tyder på at konkurransen internasjonalt er hard nok som den er. Dette gjør vi blant annet gjennom handelspolitisk samarbeid med våre nærmeste naboer, inkludert EU, og i handelsavtalearbeidet gjennom EFTA. Spørsmål knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning vektlegges i forhandlingene. EFTA-statene ble i 2010 enige om et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som skal fremlegges i alle forhandlinger om frihandelsavtaler. Kapitlet omfatter temaene miljø og arbeidstakerrettigheter og er ment å skape en arena for å ta opp problemstillinger knyttet til handel og bærekraftig utvikling mellom partene. Kapitlet fastslår at partene skal etterleve grunnleggende prinsipper i henhold til sine internasjonale forpliktelser på dette området. Naturleg, men truleg i strid med ein ”offensiv” handelspolitikk...

TISA-forhandlingene (Trade in services) er viktige for Norge. Vil evt bli viktig på godt OG VONDT. Internasjonal handel med tjenester har en økende betydning for sysselsetting og verdiskaping, særlig innenfor skipsfart og maritime tjenester, energi-klyngen, sjøforsikring, og telekom. Norge har en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling. Opnare marknader for utenlandske tenesteleverandørar inn på den norske marknaden, vil vere ein trussel mot mange norske bedrifter. Dette er grunnlaget for de norske hovedposisjonene i alle våre tjenesteforhandlinger, enten det er WTO, TISA eller EFTA frihandelsavtaler. Dagens 52 TISA-deltakere representerer ca. 70 prosent av verdens tjenestemarked, som er beregnet til 4 000 milliarder dollar.

TISA truer ikke offentlige tjenester og velferdstilbud. Tvertimot vil en vellykket TISA-avtale sikre norsk næringsliv avgjørende markedsadgang for tjenesteeksport innenfor viktige sektorer. Nok ein gong snakkar Sanner om tenesteeksport, ikkje tenesteIMPORT i konkurranse med norske bedrifter. Dette vil igjen legge grunnlaget for å styrke norsk verdiskaping og finansiere viktige offentlige tjenester nettopp innenfor områdene skole og helse.

TISA pålegger ikke privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller kommunalt nivå. Denne påstanden er problematisert gjennom den informasjonen vi har om at ”offentlege tenester” er svært snevert definert i TiSA-samanheng: Der private aktørar alt bidrar i større eller mindre grad, ser ikkje ut til å gå under begrepet ”offentlege tenester”.

TISA regulerer ikke privatisering, og Regjeringens posisjoner er basert på at f.eks. såkalt «rekommunalisering» kan gjøres i samme grad som Norges eksisterende WTO-forpliktelser åpner for.

Norge har ikke tilbudt å åpne markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning, sosiale velferdstjenester eller andre tjenestesektorer der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom. Det er ingenting som tilsier at slike tilbud blir aktuelt i TISA-forhandlingene. Igjen er det vanskeleg å feste lit til desse to avsnitta om privatisering, fordi heile grunnprinsippet for TiSA er nettopp at mest mogleg skal privatiserast og konkurranseutsettast, og der det motsette blir sett på som midlertidige(? - ref skralleklausulen) unnatak som det spesielt må takast reservasjonar for.

Regjeringen følger forhandlingene om en transatlantisk handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP) nøye og har fått utarbeidet en rapport som ser på mulige virkninger for Norge av en slik avtale. Vi ser både muligheter og utfordringer, men jeg vil understreke at rapporten er kommet i en tidlig fase av forhandlingene mellom EU og USA og at det på mange områder er vanskelig å vurdere hva utfallet vil bli. Vi registrerer at både EU og USA legger vekt på at TTIP ikke skal føre til lavere beskyttelsesnivåer for arbeidstakere eller for helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen har ikke tatt standpunkt til om det vil være aktuelt for Norge å be om eventuelle forhandlinger om en frihandelsavtale med USA.
Regjeringen har besluttet å igangsette eksterne utredninger av konsekvenser for Norge av TTIP. Det vil vere minst like naturleg at regjeringa straks får gjort ein uavhengig konsekvensanalyse av TiSA som vi faktisk er i forhandlingar om ..Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med Finans¬departementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet om utarbeidelsen av mandater for de eksterne utredningene. Utredningene vil blant annet legge vekt på konsekvenser for norsk markedsadgang til USA for utvalgte sektorer, EØS-avtalen av et regulatorisk samarbeid mellom EU og USA, sjømatnæringens rammevilkår i EU og USA, herunder alternativer for å sikre markedsadgang for sjømat i EU og norsk landbrukspolitikk.

Nærings- og fiskeridepartementet har for tiden ute på høring et forslag til ny norsk modell for avtaler om fremme og beskyttelse av investeringer (investeringsavtaler). Modellavtalen er utformet for å ivareta statens legitime rett til å regulere, samtidig som at investorer sikres best mulig beskyttelse. Modellavtalen inneholder bestemmelser som vektlegger statens rett til å regulere ut fra legitime hensyn som helse, miljø og sikkerhet. Vi har også omfattende unntaks-bestemmelser som skal ivareta disse hensynene. Viser til Attac sitt høyringssvar som uttrykker stor skepsis til denne modellavtalen.

Regjeringen ønsker ikke å inngå avtaler som svekker Norges eller andre lands rett til å regulere; tvert i mot vektlegger vi denne retten sterkt. Då er det rart at regjeringa i det heile stiller seg postiv til TiSA-avtalen, som gjennom sine klausular nettopp svekker nasjonane sin rett til å regulere.. Formålet med å inngå investerings-avtaler er å beskytte norske investeringer i utlandet. Og det er tydelegvis det einaste regjeringa tar omsyn til... Avtalene bidrar til økonomisk utvikling ved at investorer våger å investere i en del land de ellers ville unngått. Denne påstanden er imøtegått frå andre hald, i tillegg til at det truleg er eit langt større problem at utanlandske storkonsern alt no klarer å forhandle seg til avtalar med fattige land som ofte fører til plyndring av naturressursar der ein altfor stor del av verdiskapinga og gevinsten går ut av landet. Viser til det arbeidet som mellom andre EITI, Extractive Industries Transparency Initiative, driv på dette området. Investerings¬avtaler sikrer at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land som har inngått slike avtaler. Å? Får vi kopiar av andre land sine avtalar som vi så kan samanlikne med?

Regjeringen vil etter høringsrunden ta stilling til om Norge skal forhandle investeringsavtaler basert på modellavtalen, med eventuelle endringer som følge av innspill mottatt i høringsrunden.













  • Comments(0)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.